Kunnskap · Europeisk

Tarot og Lenormand

Et symbolsk system og et bokstavelig, fra samme verdensdel

Tarot begynner som et kortspill i Norditalia på 1400-tallet, og blir først et spådomssystem på slutten av 1700-tallet. Lenormand kommer hundre år senere, oppkalt etter spåkonen Marie Anne Lenormand — som selv aldri brukte dem. Begge er europeiske. Der stopper likheten.

Sytti-åtte kort mot trettiseks

Tarotkortstokken har 22 store arkana — Narren, Magikeren, Døden, Verden — og 56 små, fordelt på fire farger med fjorten kort hver. Til sammen 78.

Lenormand har 36 kort, og de er konkrete: Rytteren, Kløveret, Skipet, Huset, Treet. Ingen av dem er et arketypisk bilde. De er ting og hendelser.

Orakelet trekker tre kort fra hver stokk. Tarot får stillingene røttene, situasjonen og det som vokser fram. Lenormand får det som virker, kjernen og utfallet.

Symbolsk mot bokstavelig

Dette er den virkelige forskjellen, og grunnen til at begge er med: tarot sier hva noe betyr, Lenormand sier hva som skjer.

Et tarotkort er et bilde du tolker. Døden handler nesten aldri om død; den handler om en slutt som gjør plass. Et Lenormand-kort tolkes ikke på samme måte — Skipet er reise, avstand, noe som beveger seg bort. Kortene leses i par og rekker, nesten som en setning.

Når de to er uenige om samme spørsmål, er det ofte det mest interessante i hele lesningen: det ene sier hva du opplever, det andre hva som faktisk foregår.

Omvendte kort

Tarot leses ofte med omvendte kort — kortet vendt mot seg selv. Orakelet snur kortene i omtrent tjueåtte prosent av trekkene, som ligger nær det man får av en stokk som faktisk blandes begge veier.

Lenormand snus ikke. Det er i tråd med hvordan tradisjonen faktisk brukes: et Lenormand-kort betyr det samme uansett hvilken vei det ligger, og mening kommer fra naboene, ikke fra retningen.